Noen flere tanker om klasseledelse og relasjoner

Relasjoner er og blir en svært viktig del av klasseledelsen, både litteratur og erfaring viser det. Det jeg ofte har opplevd som lærer er at elever velger å ikke følge beskjeder, og utfordrer meg som klasseleder. I blant er dette en stor utfordring da jeg gang etter gang føler meg som en mislykket klasseleder og en mislykket lærer fordi jeg ikke klarer å «kontrollere» disse elevene. Etter veiledning i praksis og oppmuntringer fra kollegaer og ledelse bestemte jeg meg til slutt for at nå er det nok, dette må snu, og jeg skal klare det. En dag sa jeg til meg selv at jeg ikke kan gi opp å være lærer enda, jeg er jo ikke ferdig utdannet enda en gang. Jeg bestemte meg for at jeg skal klare å bli en god klasseleder, kreve det det kreve må. Metoden min skulle være å oppmuntre den atferden jeg ønsker mer av, være tydelig på hva jeg forventer, være konsekvent i forhold til hva jeg sier, være i forkant av elevene og ha fokus på å bygge gode relasjoner til dem.

Alt ble ikke automatisk bedre med dette, men etter en stund fikk jeg nytt mot og ny tro på meg selv, og ting begynte å gå den rette veien. Jeg begynte å fokusere på å være i forkant av elevene, og rose dem for det de gjør bra - om igjen og om igjen - slik at de ikke rekker å gjøre noe «tull». Dette er ofte svært vanskelig, men det er samtidig overraskende effektivt når jeg klarer det. I tillegg gir det en helt annen stemning i klassene, og ikke minst gir det meg en helt annen holdning overfor elevene. Mitt fokus blir på hva elevene gjør bra, istedet for det de gjør galt. I mange klasser opplever jeg at dette har vært det avgjørende i forhold til klasseledelsen min, og det har hatt stor betydning for relasjonen min til elevene. Det har gitt meg et helt annet forhold til elevene. 

Relasjoner til elevene har jeg også bygget bl.a. gjennom å ta meg tid til å snakke med elevene i matpausen, ta hver enkelt elev i hånda og si takk for i dag og ta småpauser i undervisningen hvor vi f. eks. har en liten lek.

Jeg har erfart at med å bestemme seg for noe er det utrolig hva som er mulig, men jeg ser også at ting tar tid og krever vilje og energi. Å bli en god klasseleder er ikke gjort over natten. Heller ikke gode relasjoner bygges over natten. Jeg har fortsatt mye å lære, og mye å gå på, men jeg ser at det går den rette veien. I hvertfall for nå. Utfordringene er der fortsatt i større og mindre grad, og vil mest sannsynlig alltid være der. Men det er samtidig noe av det som gjør læreryrket spennende fordi jeg alltid vil bli utfordret på en eller annen måte. 

Tre vismenn og klasseledelse

I Matteusevangeliet (Matt., 2,1-12, Bibelselskapet, 2011) fortelles det om tre vismenn som ble ledet av en stjerne for å finne den nye kongen. Det fortelles at de hadde sett stjerna til jødenes konge gå opp, og at stjerna ledet dem frem til det lille barnet. Stjerna som lyste for vismennene må ha lyst klart og tydelig for at vismennene skulle vite hvor de skulle dra. Den må ha skilt seg ut fra de andre stjernene slik at de visste hvilken stjerne de skulle følge. Stjerna må også stadig ha vist til samme sted, ellers hadde vismennene blitt forvirret og hatt vanskelig for å finne frem. Lærerens ledelse av en klasse kan på mange måter sammenlignes med stjernas ledelse av vismennene. En klasse trenger også klar og tydelig ledelse for å nå sine mål, men samtidig er ikke dette nok for en god ledelse i klasserommet. Selve hjørnesteinen for god klasseledelse er i følge Udir (Utdanningsdirektoratet, 2012) en positiv lærer-elev relasjon.

Hentet fra http://www.tv2.no/a/3953207

Tydelig ledelse og relasjoner henger tett sammen, og sammenhengen mellom disse knyttes til to kompetanseområder hos lærerne (Bergkastet, Dahl og Hansen, 2009, s. 23): Å kunne etablere positive relasjoner til elevene sine og å være en tydelig leder. Videre skrives det at disse påvirker hverandre. «For læreren vil det være lettere å lede en elevgruppe der man har gode relasjoner til hver enkelt elev. Samtidig vil det være lettere for elever å knytte seg til en lærer som fremstår som tydelig og forutsigbar» (Bergkastet et al., 2009, s. 23).

En positiv lærer-elev relasjon kommer ikke av seg selv. Den bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2012). Bergkastet et al. (2009, s. 24) peker på at utvikling av positive relasjoner er et kontinuerlig arbeid der blant annet tillit, anerkjennelse, evnen til å se det enkelte barn og verdsetting er sentrale momenter. God kontakt og positive relasjoner skapes gjennom å bli kjent med elevene, deres interesser og hva de er opptatt av (Ogden, 2002, s. 153-154). Ogden (2002, s. 154) skriver også at gode relasjoner etableres gjennom å vise elevene at du bryr deg om dem, at du er til å stole på og at du følger opp det du lover. I tillegg skriver han at å la elevene bli kjent med deg er et godt råd for å etablere positive relasjoner.

Et av de viktigste målene med god klasseledelse er i følge Bergkastet et al. (2009, s. 25) å sikre at læringsbetingelsene i klassen er tilstede, slik at elevene får ro og tid til å nå sine læringsmål. Videre skrives det at viktige forutsetninger for å skape denne arbeidsroen er regler og rutiner, gode beskjeder og riktig bruk av oppmerksomhet. Med riktig bruk av oppmerksomhet menes det at en gir oppmerksomhet til den positive atferden man ønsker mer av, og på denne måten motiverer elevene og forsøker å ligge i forkant av negativ atferd. «En positiv relasjon mellom lærer og hver enkelt elev er en forutsetning for å lykkes med velfungerende regler og rutiner» (Utdanningsdirektoratet, 2012).

En sentral del av klasseledelsen er å gi beskjeder. I løpet av en undervisningsøkt er det svært mange beskjeder som gis. God og tydelig klasseledelse blir enda bedre av gode, tydelige og effektive beskjeder. I følge Bergkastet et al. (2009, s. 99) er gode beskjeder:

• korte og enkelt formulert
• spesifikke, slik at de angir hva som er ønsket atferd
• etterspør aktivitet, det vil si at beskjeden inneholder hva eleven skal gjøre
• etterspør én ting av gangen, eller noen få ting i riktig rekkefølge
• er støttet av visuelle hjelpemidler eller demonstrert av læreren
• er gitt i en vennlig og tydelig tone
• følges opp av ros og oppmuntring

I tillegg pekes det på (Bergkastet et al., 2009, s. 95-96) at en effektiv beskjed først gis når læreren har sikret seg elevenes oppmerksomhet.

Da vismennene kom for å besøke den nye kongen hadde de med seg hver sin gave til det lille barnet. En av dem hadde med seg gull, en annen røkelse og den tredje myrra. Elevene i en klasse går også og bærer på ulike «gaver». Hver elev har ulike ressurser og potensial, og en del av lærerens oppgave er å få frem disse gavene. Hele klassen og hver enkelt elev trenger å bli ledet for å få komme frem med sine «gaver», og utvikle sine potensialer. Vismennene ble ledet av stjerna for å komme frem med sine gaver, elevene ledes av læreren. Også her er læreren avhengig av relasjonen til eleven for at dette skal være mulig. I motsetning til vismennene som bare gir fra seg sine gaver, får læreren være med å forvalte elevenes gaver slik at de kan bli enda flottere gaver enn de er i utgangspunktet. 

Gjennom praksis og/eller vikarerfaring i de fleste klassetrinnene fra 1.-10. klasse ser jeg at alle trinn har noen likhetstrekk i forhold til god klasseledelse. Dette gjelder blant annet behovet for gode og tydelige beskjeder, relasjon til elevene, en observant lærer som følger med på klassen og bryr seg om elevene, innarbeidede regler med forutsigbare konsekvenser og planlagte og strukturerte undervisningsøkter. Jeg har også sett at gjennom å tenke gjennom mulige utfordringer på forhånd er man bedre rustet til å håndtere utfordringen når og hvis den faktisk oppstår. 

Jeg har erfart at god klasseledelse er en utfordring når man bare er inne en time her og en time der. Jeg ser at god klasseledelse i en klasse tar tid å bygge opp. God klasseledelse er ikke gjort på 1 - 2 - 3. Det tar tid og det forutsetter øvelse. Rutiner, regler og strukturer skal etableres og relasjoner skal bygges. Både litteratur og erfaring viser at relasjoner er en hjørnestein i klasseledelsen. Så selv om stjerna som ledet vei for vismennen og klasseledelse har noen felles trekk, er det langt fra det samme. Den største forskjellen ligger er i lærerens nærhet til elevene, og gjennom dette muligheten for relasjonsbygging og kommunikasjon. Relasjoner og kommunikasjon mellom vismennene og stjerna tror jeg var relativt fraværende, om den var eksisterende var den nok ganske så enveisrettet..

Litteratur: 

Bergkastet, I., Dahl, L., Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter: 

       En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget.

Ogden, T. (2002). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: Kompetanseutviklende og 

       problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2012, 18. juni). Støttende relasjoner. Hentet 23. januar 2015 fra 

       http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Stottende-relasjoner/

Utdanningsdirektoratet. (2012, 18. juni). Struktur og regler. Hentet 23. januar 2015 fra 

       http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Struktur-og-regler/