Relasjoner er og blir en svært viktig del av klasseledelsen, både litteratur og erfaring viser det. Det jeg ofte har opplevd som lærer er at elever velger å ikke følge beskjeder, og utfordrer meg som klasseleder. I blant er dette en stor utfordring da jeg gang etter gang føler meg som en mislykket klasseleder og en mislykket lærer fordi jeg ikke klarer å «kontrollere» disse elevene. Etter veiledning i praksis og oppmuntringer fra kollegaer og ledelse bestemte jeg meg til slutt for at nå er det nok, dette må snu, og jeg skal klare det. En dag sa jeg til meg selv at jeg ikke kan gi opp å være lærer enda, jeg er jo ikke ferdig utdannet enda en gang. Jeg bestemte meg for at jeg skal klare å bli en god klasseleder, kreve det det kreve må. Metoden min skulle være å oppmuntre den atferden jeg ønsker mer av, være tydelig på hva jeg forventer, være konsekvent i forhold til hva jeg sier, være i forkant av elevene og ha fokus på å bygge gode relasjoner til dem.
Alt ble ikke automatisk bedre med dette, men etter en stund fikk jeg nytt mot og ny tro på meg selv, og ting begynte å gå den rette veien. Jeg begynte å fokusere på å være i forkant av elevene, og rose dem for det de gjør bra - om igjen og om igjen - slik at de ikke rekker å gjøre noe «tull». Dette er ofte svært vanskelig, men det er samtidig overraskende effektivt når jeg klarer det. I tillegg gir det en helt annen stemning i klassene, og ikke minst gir det meg en helt annen holdning overfor elevene. Mitt fokus blir på hva elevene gjør bra, istedet for det de gjør galt. I mange klasser opplever jeg at dette har vært det avgjørende i forhold til klasseledelsen min, og det har hatt stor betydning for relasjonen min til elevene. Det har gitt meg et helt annet forhold til elevene.
Relasjoner til elevene har jeg også bygget bl.a. gjennom å ta meg tid til å snakke med elevene i matpausen, ta hver enkelt elev i hånda og si takk for i dag og ta småpauser i undervisningen hvor vi f. eks. har en liten lek.
Jeg har erfart at med å bestemme seg for noe er det utrolig hva som er mulig, men jeg ser også at ting tar tid og krever vilje og energi. Å bli en god klasseleder er ikke gjort over natten. Heller ikke gode relasjoner bygges over natten. Jeg har fortsatt mye å lære, og mye å gå på, men jeg ser at det går den rette veien. I hvertfall for nå. Utfordringene er der fortsatt i større og mindre grad, og vil mest sannsynlig alltid være der. Men det er samtidig noe av det som gjør læreryrket spennende fordi jeg alltid vil bli utfordret på en eller annen måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar